Fire Trondheimsskoler PISA-testet

Den omstridte PISA-undersøkelsen er her igjen. 5000 elever fordelt på 200 norske skoler ble testet i den internasjonale PISA 2009. Tre tidligere undersøkelser slakter 15-årige skoleelevers basiskunnskaper i matematikk, naturfag og lesing.

Sjetne skole, juni 2009

Overgrep og reformer
Rektoren mener at den norske skolen fokuserer for mye på teori og at det er på tide med reformer i skolen.
– Jeg tror vi trenger en grunnleggende reform der vi må gjøre om skolesystemet og gi det et mer praktisk tilsnitt. Vi kjører for mye på teori og det anser jeg nesten som et overgrep mot ungdommene. Mange elever kunne blitt flotte arbeidsfolk og gode samfunnsborgere hvis de hadde fått en bedre start med mindre teori. Læreplanen i seg selv er fin men så kommer fagdelen, kravene og karakterene. Ungdommer som får dårlige karakterer får også et dårligere selvbilde, forteller rektor Knut Dagfinn Nilsen.
Har PISA endret norsk skolepolitikk?

Rektor Knut Dagfin Nilsen, Sjetne skole

– Ja, PISA har stilt krav til skolen. Den er med på å gi de teoretiske kravene til skolen og det er jeg ikke så glad for. Samtidig mener jeg at det er bra at undersøkelsen er med på å skjerpe oss. Skole skal ikke være en vernet arbeidsplass. Vi skal stilles til ansvar og stå til rette om resultatene viser at vi gjør en dårlig jobb, mener rektoren.

Bortskjemte ungdommer og dårlige holdninger
Tiendeklassingene Sindre Ollestad (15) og Ingunn Fjær Almås (15) går på Sjetne skole og ble trukket ut til å delta i PISA-undersøkelsen. De mener at norske elever er bortskjemte og forstår ikke helt hvordan skoleelever i verdens rikeste land kan gjøre det så dårlig i undersøkelsen.
– Det er rart å tenke på siden vi er verdens rikeste land. Kanskje vi er blitt for bortskjemte, sier Sindre og Ingunn enige.
Ingunn filosoferer videre på tanken og tror at dårlige holdninger og at norske ungdommer har det for enkelt kan være noe av årsaken til de elendige resultatene.
Hvordan tror dere resultatet blir av PISA-undersøkelsen denne gangen?
– Vi tror det blir bedre denne gangen siden det har vært så mye fokus på det. Vi liker jo ikke å være dårligst heller, sier de.
Sindre og Ingunn tror også at årsaken til de dårlige resultatene tidligere ligger hos umotiverte elever og ikke fordi lærerne og skolen har gjort en dårlig jobb.
– Vi er ikke motiverte for læring, sier Sindre.

Strengere tiltak
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vil endre loven og iverksette strengere tiltak mot disiplinærproblemer i skolen. Blant annet vil han at lærere skal ha muligheten til å vise elever ut av klasserommet når de skaper uro og bråk. I tillegg vil han innføre karakterer i grunnskolen. Ingunn og Sindre er i motsetning til rektor Knut Dagfinn Nilsen enige med kunnskapsministeren.
– Jeg er enig. Det bør være strengere og stilles krav til oss men man må starte tidlig. Allerede i førsteklassen. Jeg savner at noen er streng og setter grenser. Karakterer kan vi starte med på mellomtrinnet i 5-7 klassen sier Ingunn.
Sindre er enig men mener man bør starte allerede i barnehagen fordi det er der grunnlaget for hvordan vi oppfører oss senere skapes. Rektoren deler ikke elevenes syn.

Sindre Ollestad og Ingunn Almås, Sjetne skole

– Jeg har ikke noe tro på at det vil føre oss videre. Det kan føre til ro i klassen men da sitter det noen i gangen som ikke kommer videre. Prinsippet som gjelder i dag der vi ikke kan utvise noen uten å gi dem et annet tilbud synes jeg er greit. Det fører blant annet til at eleven som er bortvist fra undervisningen kommer til administrasjonen og her blir han satt til å jobbe. Det er bedre enn at de sitter i gangen. Det er ikke konstruktivt, sier Knut Dagfinn Nilsen.

PISA skader skolens omdømme
Alette Schreiner er ansatt i Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet og jobber blant annet med PISA. Hun ble gjort oppmerksom på en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet som sier at åtte av ti lærere gir PISA strykkarakter. Nesten åtti prosent av lærerne mener den skader skolens omdømme og gjør det mindre trivelig å være lærer. I tillegg sier den at undersøkelsen endrer fokus på skolen.
– Når det gjelder den aktuelle undersøkelsen, synes vi det er vanskelig å tillegge resultatene veldig stor vekt. Svarprosenten er svært lav og vi er enig med de to PISA-forskerne som påpeker at flere av spørsmålene er tendensiøse, sier Alette Schreiner.
Videre forteller hun at:
– PISA blir beskyldt for å gi et ensidig negativt bilde av skolen. Departementet mener at PISA ikke gir seg ut for å måle mer enn den gjør, men mangelen på informasjon om andre sider av norsk skole gjør at det er vanskelig å dokumentere mye av det vi mener er positivt i norsk skole. Det er derfor forståelig at mange lærere kan oppleve det som at PISA gir et skjevt bilde av skolen. Her ligger det en stor utfordring på utdanningsmyndighetene i å bidra til å få fram mer og bredere kunnskap om skolen, både nasjonalt og internasjonalt.
Hva betyr PISA for norsk skole og hva kan den gjøre for å bedre grunnskoleutdanninga i Norge?
– Det kanskje aller viktigste bidraget fra PISA er at den har ført til større oppmerksomhet om resultater av opplæringen. Tidligere har dette vært viet lite oppmerksomhet og det ble tatt for gitt at vi hadde «verdens beste skole». PISA bidro sterkt til å rokke ved dette bildet. Vi tror at en viktig grunn til den store gjennomslagskraften som PISA fikk, var at resultatene fra evalueringen av Reform 97 i stor grad bekreftet og underbygget analysene av PISA-resultatene. Vårt inntrykk er også at mange i sektoren kjente seg igjen i resultatene og de beskrivelsene som ble gitt av forskerne som analyserte resultatene. Undersøkelsen til Utdanningsforbundet kan likevel tyde på at noen nå opplever at PISA blir tillagt for stor vekt, sier Alette Schreiner.

Hilde Opoku, SV (pressefoto)

Tjue prosent av elevene kan ikke lese
Stortingspolitiker Eva Kristin Hansen (AP) mener PISA til en viss grad sier noe om hvordan det står til med norsk skole.
– Ja, hvis vi snakker om å sammenligne med andre land. Lokale variasjoner fanges ikke opp og prøven gir derfor ikke svar på alt innenfor skolen. Skolen jobber selvsagt også med andre faktorer enn de rent faglige som undersøkes i PISA. Vi har tatt på alvor at tjue prosent av elevene går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Derfor har vi denne perioden satset på tidlig innsats, flere lærere og flere undervisningstimer.
Legges det for liten eller for stor vekt på PISA og lignende undersøkelser av både politikere og lærere?
– Dette synes jeg er litt vanskelig å svare på, men for min egen del er slike undersøkelser en del av det som er viktig og når politikk utformes, men ikke avgjørende for hvilke standpunkter jeg eventuelt tar, sier Eva Kristin Hansen.
Hilde Opoku (SV) er leder for Oppvekstkomiteen og representant i Trondheim Bystyre.
– Generelt betrakter SV PISA som mangelfull i forhold til å si noe om kvaliteten på norsk skole. Vi har imidlertid lagt vekt på det den sier om ferdigheter i lesing, skriving og matematikk og har gjennom vår regjeringsposisjon jobbet bredt for å heve nivået her. Både gjennom endringer i lærerutdanningen og økt timetall.
Kan du si noe om SVs skolepolitikk foran stortingsvalget og hva SV kan gjøre for skolen som andre partier ikke kan?
– SV har kommet langt i praktisk skolepolitikk i denne regjeringsperioden, men vi skal videre og vil fokusere på det i valget. Vi vil ha større pedagogisk variasjon for å nå den enkelte elev og målet om tilpasset opplæring, flere lærere er viktige forutsetninger for å få til det samt opprydding i rapporteringsveldet som er i ferd med å hemme skoleledere og lærere
med hensyn til tilstrekkelig tid for pedagogisk arbeid, sier Hilde Opoku.

 

gne759cs3t

Rumper etterlyses!

Rumper i alle størrelser, fasonger og former etterlyses nå av fem studenter ved universitetet i Agder, melder Agderposten.no. Det eneste kravet studentene stiller er at rumpen må være 18 år.

Liker du å avbilde rumpa di? Eller er du politisk aktiv? Nå har du sjansen til å få rumpa di avbildet i ei bok som sexologi-studentene planlegger å lage. Målet eller meningen med boka er at den skal være et humoristisk og et seksualpolitisk budskap, som står i kontrast til den pågående kroppsfikseringen i samfunnet.

Så nå har alle rumper- store som små, spretne eller dissende, en kjempesjanse til å få eksponert seg i all sin prakt. Hvem vet, kanskje det fører til større ting…

Er Viggo Kristiansen uskyldig?

Det vet ikke jeg, men skal jeg gå utifra det jeg har lest, sett og hørt i media den siste uka så er det ting som tyder på at alt ikke har gått riktig for seg i denne saken. Det norske rettsapparatet har en lang rekke med snuskete saker bak seg der uskyldige mennesker har blitt utsatt for justismord. Senest i går hadde Agder journalistlag en paneldebatt av saken i forhold til Viggo Kristiansen. Han har bedyret sin uskyld helt fra første dag og frem til i dag. Ifølge informasjonen som kom frem i denne debatten så finnes det ikke et fnugg av bevis som knytter Viggo Kristiansen til de grusomme barnedrapene. Han mener selv at han ble dømt på grunnlag av følelser og ikke fakta. Han ble dømt skyldig ene og alene på grunnlag av eks – kameratens – Jan Helge Andersen – forklaring der han impliserer Viggo i saken. Det ble funnet DNA – bevis fra to forskjellige personer der det ene DNA – funnet ikke kunne fastsettes var Viggos. Lyver Jan Helge om Viggos delaktig? Finnes det en tredje person i denne saken som går fritt ute i samfunnet etter å ha begått norgeshistoriens kanskje mest perverse og bestialske udåd? Hvorfor skulle Jan Helge lyve om sin beste venn og dra han i en slik grusom sak? En person som begår slike handlinger mot små barn er nok skruppelløs nok til å lyve om andres innblanding, tror jeg, men jeg er ingen psykolog heller.

Det gjenstår å se om saken om gjenopptakelse blir tatt til følge og utfallet av en eventuell ny rettssak.

En ting er sikkert. Det norske rettsapparatet trenger ikke flere justismord å legge til i den lange rekken av skandalesaker som vi har sett i Norge de siste årene.

Dommen ble lagt ut på nett av P4 radio i sin helhet og bør ikke leses av sarte, skrøpelige sjeler.

##TITLE##

##CONTENT##

##TITLE##

##CONTENT##