«Tyster’n»

Innesperret i en celle med utsikt mot Gjøvik by sitter mannen våre politikere og myndigheter bør holde et våkent øye med. Fire år i Gjøvik fengsel har gitt han en unik innsikt i vår kriminalomsorg, vårt rettsapparat og fengselssystem.

Gjøvik fengsel, fengselsporten

Nesten på toppen av en bakke i Skolegata 1 i Gjøvik finner jeg Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik. Fengselet er delt i to avdelinger der andre avdeling ligger i Valdres. Avdeling Gjøvik er en såkalt høysikkerhetsavdeling med plass til 22 innsatte. Jeg møtte en av dem. 

 

 Iskald formiddag 

 Det er en frossen formiddag og sola skinner på en isblå himmel når vi står utenfor fengselet og knipser bilder av fengselsporten. Det er grusomt kaldt. En uniformert mann kommer gående mot oss i en autoritær gange. Vi presenterer oss. Han blir ikke imponert.  

 

Fire år i fengsel  

  – Skal dere gjøre intervju her så er ikke dette den smarteste måten å gå frem på, sier han myndig.  

Jeg møtte Ole Lasse Fossen (45) som er avdelingsleder for sikkerheten i fengselet. Han åpner den elektroniske stålporten og tar oss med inn i fengselet der han skal presentere oss for redaktøren i fengselsmagasinet «Tystern». Det eneste som vitner om at vi er i et fengsel er vindusgitrene og uniformen til Ole Lasse Fossen. 

 Tystern» må jeg gjennom noen kontrollrutiner der jeg blir bedt om å ta av yttertøy og legge fra meg mobiltelefonen. Ole Lasse Fossen viste seg som en hyggelig mann når en først ble tatt inn i varmen. Myten om at fanger er muskuløse, barbariske menn med en skummel holdning blir hurtig avlivet når jeg møter den 46 år gamle innsatte jeg har reist hele natta for å møte. Han tar imot meg med et stort smil og et lurt glimt i øyet. Fire år i fengsel har satt sitt preg på fangen. Fengselsgrå i huden, mager og ydmyk. Han forteller at møtet med både retts- og fengselsapparatet var et sjokk. 

 Før jeg får møte redaktøren i «Tystern» må jeg gjennom noen kontrollrutiner der jeg blir bedt om å ta av yttertøy og legge fra meg mobiltelefon. Ole Lasse Fossen viste seg som en hyggelig mann når man først ble tatt inn i varmen. Myten om at fanger er muskuløse, barbariske menn med en skummel holdning blir hurtig avlivet når jeg møter den 46 år gamle innsatte jeg har reist hele natta for å møte. Han tar imot meg med et stort smil og et lurt glimt i øyet. Fire år i fengsel har satt sitt preg på fangen. Fengselsgrå i huden, mager og ydmyk. Han forteller at møtet med både retts- og fengselsapparatet var et sjokk. 

 

 

 – Slik Norge fungerer i dag behøver man ikke å være skurk for å få straff. Alle kan havne i fengsel, mener Enhet 13.

Han vil være anonym og går under pseudonymet Enhet 13. Dommene og hvorfor han sitter i fengsel vil han ikke si noe om utover at han er straffedømt to ganger i samme sak for påstander om vold. Han soner nå de siste månedene av en til sammen fem år og seks måneder lang straff der han påberoper seg sin uskyld.

 

 

 

 

Sjokk 

  – Vi var egentlig to personer som startet fengselsmagasinet. Den andre er overflyttet til et annet fengsel, men desto viktigere er det å si at man sitter her i en fortvilt situasjon, en opplever å bli frihetsberøvet som er den optimale krenkelse, sier Enhet 13.

I et sterilt, avlåst besøksrom der vi kan øyne fengselsporten gjennom vindusgitrene sitter vi sammen skolens administrasjonslærer Åshild Amsrud (59) og sikkerhetsansvarlig Ole Lasse Fossen. Vi får servert kaffe og kake og Enhet 13 forteller om sitt møte med livet i fengsel og hvordan han kom på ideen med å lage et fengselsmagasin.  

 – Møtet med fengselet var et sjokk for meg. Jeg fikk se hva som egentlig foregår her inne.  Jeg fikk se hvordan fengsels- og rettsystemet fungerer, og ikke fungerer. Det startet med målløshet og utviklet seg til sinne, forteller Enhet 13

 – Det som er spesielt er at vi sikter veldig høyt. Vi vil løfte oss på et nasjonalt nivå og være et forum der vi tar opp kritiske spørsmål og skaper debatt.

 

Sinne, bitterhet og hevntanker

Før Enhet 13 ble straffedømt og satt i fengsel jobbet han, drev med ulike typer kunst og levde et vanlig liv som familiefar. I fengselet har han hatt tid til å tenke og filosofere rundt livet. Han mener at det er vanlig å reagere med sinne, bitterhet og hevntanker når man blir satt i fengsel. 

 

– Det leder jo ingen vei. Det gjør bare vondt verre. Når det skjer en endring i systemet så er det som oftest på bakgrunn av en enkeltepisode, enkeltsak eller at det er en person som setter en agenda. Hvis andre kan gjøre det så hvorfor kan ikke jeg? Klart at vi kan forandre det her, sier Enhet 13, og svarer på sitt eget spørsmål.     

Navnet Enhet 13 er ment som en syrlig kommentar til at straffesystemet reduserer en til en gjenstand samt at 13 var nummeret på cella hans. I tillegg er det et krav at alle innsatte må være anonyme i «Tystern».

  – Når en person blir satt i fengsel så straffes ikke bare den dømte men hele familien og nettverket rundt den personen, og det samme gjelder for offeret i en kriminell handling, sier Enhet 13.

 

 – Tysting på høyt plan

 «Tystern» blir skrevet og administrert av innsatte med drahjelp fra fengselets skole og samtykke fra fengselsledelsen. Navnet i seg selv er ment som en spøk samtidig som det hentyder til at magasinet vil tyste på retts- og fengselsapparatet for å peke på viktige problemstillinger.

  – Begrepet «Tystern» er en vits og markedsmessig ment for å vekke interesse, og det er tysting på høyt plan vi driver med, forteller Enhet 13 med humoristisk alvor i røsten.

Jeg spurte sikkerhetsansvarlig, Ole Lasse Fossen, hva et slikt prosjekt betyr for sikkerheten ved fengselet?

  – Vi må forholde oss til fengselsloven (Straffegjennomføringsloven) og det betyr at alt som skal inn og ut av fengselet må underlegges kontroll. På det sikkerhetsnivået vi har medfører et slikt prosjekt betydelige kontrolloppgaver og det har vi ikke ressurser til, sier Fossen.

Likevel har fengselsledelsen strukket seg langt for at Enhet 13, andre innsatte og Åshild Amsrud (59) ved skolen har klart og fått i land prosjektet.

 – Det er ikke det at vi ikke ønsker dette men et fengsel med et høyt sikkerhetsnivå er ikke riktig sted å holde på. Lovgivningen gir oss klare begrensninger, sier Ole Lasse Fossen.

 

Fire kriterier

Før magasinet går i trykken og blir publisert blir det gjennomlest av fengselsledelsen. Det er hovedsaklig fire kriterier som stilles før en artikkel blir godkjent for publisering. Innsatte må være anonyme og signere artikler med et pseudonym for å bevare den enkeltes integritet.. Man får ikke prosedere egen sak, henge ut andre eller gå til angrep mot enkeltpersoner i magasinet. Man kan ikke bruke magasinet til å skrive meldinger til andre innsatte eller andre fengsler. Enhet 13 presiserer at reglene er diktert av redaksjonen og ikke fengselsledelsen. 

I tillegg praktiseres presseetiske regler etter skjønn.

 – Dette har ikke vært noe problem, sier Enhet 13.

Han forteller at fengselsledelsen har vært enestående positiv i forhold til å få «Tystern» publisert, og mener at de ikke har vært ute etter å sensurere innholdet i magasinet.

På sikt planlegger redaksjonen å dele seg i to der hoveddelen av magasinet vil etablere seg i Oslo mens en annen del blir igjen på fengselsskolen.

 – Vi har ikke kommet så langt at vi kan se for oss hvordan dette kan gjøres. Det har noe med hva skolen har kontroll på og ikke kontroll på, skyter Åshild Amsrud inn.

Enhet 13 håper han slipper ut av fengselet i juni/ juli 2009, etter å ha sonet to tredjedeler av straffen sin.

Vil du fortsette som redaktør i «Tystern»?

 – Etter hvert som jeg har blitt kjent med ting mener jeg at det er så sjokkerende og alvorlig at og ikke gjøre noe er uansvarlig. Jeg kan ikke bare legge det fra meg, svarer Enhet 13 og sikter til erfaringene han har gjort seg i møte med retts- og straffesystemet i Norge.  

 

 Etterlyser gateselgere

«Tystern» vil prøve å etablere seg som et gatemagasin og etterlyser selgere på nettsidene sine, tystern.com. De vil ikke konkurrere mot de etablerte gatemagasinene men heller være et supplement der de søker samarbeid med andre magasiner og aktuelle aktører.

Enhet 13 ser for seg en redaksjon i Oslo med ti til femten ansatte som inkluderer journalister, grafisk designer og administrasjon. Magasinselgere kommer i tillegg. 

 – Vi vil ikke konkurrere mot gatemagasinene men heller søke å samarbeide, sier Enhet 13.

I motsetning til gatemagasinene som har et bredt temaspekter fokuserer Enhet 13 i hovedsak rundt fengsels- og rettsproblematikken. I tillegg distribueres «Tystern» til alle norske fengsler, sentrale politikere, departementer og kriminalomsorg, samt juridiske institusjoner, universiteter og høyskoler. På nettsidene sine har magasinet listet opp alle mottakere i distribusjonslisten.

 

Toppmoderne skole

Etter kaffe og fengselsbakt ostekake forlater vi besøksrommet og blir med til magasinets hjerte. Før vi kan forlate rommet må vi vente på at en vakt kommer og låser opp den solide ståldøra. Uten slike rutiner og sikkerhetstiltak er det ikke mye som avslører at jeg er på besøk i et fengsel.

«Tystern» blir redigert og skrevet ved fengselets skoleavdeling. Her har de tilgang til data og topp moderne utstyr som får redaksjonen i Sorgenfri til å fremstå som primitiv. Enhet 13 spøker om at genseren hans har sorte fengselsstriper som minner om B-gjengen. Fire år i fengsel har ikke tatt humoren fra han. Han viser oss arbeidsplassen sin og opplyser stolt at «Tystern» nå er publisert på internett. Før jeg avslutter besøket går Enhet 13 med på at jeg kan ta et bilde der ansiktet hans er delvis skjult av magasinet. Første utgave av «Tystern» ble utgitt i februar 2009 og det er meningen at magasinet skal komme ut hver måned. Nettmagasinet er et utdrag av papirutgaven.

Fire Trondheimsskoler PISA-testet

Den omstridte PISA-undersøkelsen er her igjen. 5000 elever fordelt på 200 norske skoler ble testet i den internasjonale PISA 2009. Tre tidligere undersøkelser slakter 15-årige skoleelevers basiskunnskaper i matematikk, naturfag og lesing.

Sjetne skole, juni 2009

Overgrep og reformer
Rektoren mener at den norske skolen fokuserer for mye på teori og at det er på tide med reformer i skolen.
– Jeg tror vi trenger en grunnleggende reform der vi må gjøre om skolesystemet og gi det et mer praktisk tilsnitt. Vi kjører for mye på teori og det anser jeg nesten som et overgrep mot ungdommene. Mange elever kunne blitt flotte arbeidsfolk og gode samfunnsborgere hvis de hadde fått en bedre start med mindre teori. Læreplanen i seg selv er fin men så kommer fagdelen, kravene og karakterene. Ungdommer som får dårlige karakterer får også et dårligere selvbilde, forteller rektor Knut Dagfinn Nilsen.
Har PISA endret norsk skolepolitikk?

Rektor Knut Dagfin Nilsen, Sjetne skole

– Ja, PISA har stilt krav til skolen. Den er med på å gi de teoretiske kravene til skolen og det er jeg ikke så glad for. Samtidig mener jeg at det er bra at undersøkelsen er med på å skjerpe oss. Skole skal ikke være en vernet arbeidsplass. Vi skal stilles til ansvar og stå til rette om resultatene viser at vi gjør en dårlig jobb, mener rektoren.

Bortskjemte ungdommer og dårlige holdninger
Tiendeklassingene Sindre Ollestad (15) og Ingunn Fjær Almås (15) går på Sjetne skole og ble trukket ut til å delta i PISA-undersøkelsen. De mener at norske elever er bortskjemte og forstår ikke helt hvordan skoleelever i verdens rikeste land kan gjøre det så dårlig i undersøkelsen.
– Det er rart å tenke på siden vi er verdens rikeste land. Kanskje vi er blitt for bortskjemte, sier Sindre og Ingunn enige.
Ingunn filosoferer videre på tanken og tror at dårlige holdninger og at norske ungdommer har det for enkelt kan være noe av årsaken til de elendige resultatene.
Hvordan tror dere resultatet blir av PISA-undersøkelsen denne gangen?
– Vi tror det blir bedre denne gangen siden det har vært så mye fokus på det. Vi liker jo ikke å være dårligst heller, sier de.
Sindre og Ingunn tror også at årsaken til de dårlige resultatene tidligere ligger hos umotiverte elever og ikke fordi lærerne og skolen har gjort en dårlig jobb.
– Vi er ikke motiverte for læring, sier Sindre.

Strengere tiltak
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vil endre loven og iverksette strengere tiltak mot disiplinærproblemer i skolen. Blant annet vil han at lærere skal ha muligheten til å vise elever ut av klasserommet når de skaper uro og bråk. I tillegg vil han innføre karakterer i grunnskolen. Ingunn og Sindre er i motsetning til rektor Knut Dagfinn Nilsen enige med kunnskapsministeren.
– Jeg er enig. Det bør være strengere og stilles krav til oss men man må starte tidlig. Allerede i førsteklassen. Jeg savner at noen er streng og setter grenser. Karakterer kan vi starte med på mellomtrinnet i 5-7 klassen sier Ingunn.
Sindre er enig men mener man bør starte allerede i barnehagen fordi det er der grunnlaget for hvordan vi oppfører oss senere skapes. Rektoren deler ikke elevenes syn.

Sindre Ollestad og Ingunn Almås, Sjetne skole

– Jeg har ikke noe tro på at det vil føre oss videre. Det kan føre til ro i klassen men da sitter det noen i gangen som ikke kommer videre. Prinsippet som gjelder i dag der vi ikke kan utvise noen uten å gi dem et annet tilbud synes jeg er greit. Det fører blant annet til at eleven som er bortvist fra undervisningen kommer til administrasjonen og her blir han satt til å jobbe. Det er bedre enn at de sitter i gangen. Det er ikke konstruktivt, sier Knut Dagfinn Nilsen.

PISA skader skolens omdømme
Alette Schreiner er ansatt i Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet og jobber blant annet med PISA. Hun ble gjort oppmerksom på en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet som sier at åtte av ti lærere gir PISA strykkarakter. Nesten åtti prosent av lærerne mener den skader skolens omdømme og gjør det mindre trivelig å være lærer. I tillegg sier den at undersøkelsen endrer fokus på skolen.
– Når det gjelder den aktuelle undersøkelsen, synes vi det er vanskelig å tillegge resultatene veldig stor vekt. Svarprosenten er svært lav og vi er enig med de to PISA-forskerne som påpeker at flere av spørsmålene er tendensiøse, sier Alette Schreiner.
Videre forteller hun at:
– PISA blir beskyldt for å gi et ensidig negativt bilde av skolen. Departementet mener at PISA ikke gir seg ut for å måle mer enn den gjør, men mangelen på informasjon om andre sider av norsk skole gjør at det er vanskelig å dokumentere mye av det vi mener er positivt i norsk skole. Det er derfor forståelig at mange lærere kan oppleve det som at PISA gir et skjevt bilde av skolen. Her ligger det en stor utfordring på utdanningsmyndighetene i å bidra til å få fram mer og bredere kunnskap om skolen, både nasjonalt og internasjonalt.
Hva betyr PISA for norsk skole og hva kan den gjøre for å bedre grunnskoleutdanninga i Norge?
– Det kanskje aller viktigste bidraget fra PISA er at den har ført til større oppmerksomhet om resultater av opplæringen. Tidligere har dette vært viet lite oppmerksomhet og det ble tatt for gitt at vi hadde «verdens beste skole». PISA bidro sterkt til å rokke ved dette bildet. Vi tror at en viktig grunn til den store gjennomslagskraften som PISA fikk, var at resultatene fra evalueringen av Reform 97 i stor grad bekreftet og underbygget analysene av PISA-resultatene. Vårt inntrykk er også at mange i sektoren kjente seg igjen i resultatene og de beskrivelsene som ble gitt av forskerne som analyserte resultatene. Undersøkelsen til Utdanningsforbundet kan likevel tyde på at noen nå opplever at PISA blir tillagt for stor vekt, sier Alette Schreiner.

Hilde Opoku, SV (pressefoto)

Tjue prosent av elevene kan ikke lese
Stortingspolitiker Eva Kristin Hansen (AP) mener PISA til en viss grad sier noe om hvordan det står til med norsk skole.
– Ja, hvis vi snakker om å sammenligne med andre land. Lokale variasjoner fanges ikke opp og prøven gir derfor ikke svar på alt innenfor skolen. Skolen jobber selvsagt også med andre faktorer enn de rent faglige som undersøkes i PISA. Vi har tatt på alvor at tjue prosent av elevene går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Derfor har vi denne perioden satset på tidlig innsats, flere lærere og flere undervisningstimer.
Legges det for liten eller for stor vekt på PISA og lignende undersøkelser av både politikere og lærere?
– Dette synes jeg er litt vanskelig å svare på, men for min egen del er slike undersøkelser en del av det som er viktig og når politikk utformes, men ikke avgjørende for hvilke standpunkter jeg eventuelt tar, sier Eva Kristin Hansen.
Hilde Opoku (SV) er leder for Oppvekstkomiteen og representant i Trondheim Bystyre.
– Generelt betrakter SV PISA som mangelfull i forhold til å si noe om kvaliteten på norsk skole. Vi har imidlertid lagt vekt på det den sier om ferdigheter i lesing, skriving og matematikk og har gjennom vår regjeringsposisjon jobbet bredt for å heve nivået her. Både gjennom endringer i lærerutdanningen og økt timetall.
Kan du si noe om SVs skolepolitikk foran stortingsvalget og hva SV kan gjøre for skolen som andre partier ikke kan?
– SV har kommet langt i praktisk skolepolitikk i denne regjeringsperioden, men vi skal videre og vil fokusere på det i valget. Vi vil ha større pedagogisk variasjon for å nå den enkelte elev og målet om tilpasset opplæring, flere lærere er viktige forutsetninger for å få til det samt opprydding i rapporteringsveldet som er i ferd med å hemme skoleledere og lærere
med hensyn til tilstrekkelig tid for pedagogisk arbeid, sier Hilde Opoku.

 

Rumper etterlyses!

Rumper i alle størrelser, fasonger og former etterlyses nå av fem studenter ved universitetet i Agder, melder Agderposten.no. Det eneste kravet studentene stiller er at rumpen må være 18 år.

Liker du å avbilde rumpa di? Eller er du politisk aktiv? Nå har du sjansen til å få rumpa di avbildet i ei bok som sexologi-studentene planlegger å lage. Målet eller meningen med boka er at den skal være et humoristisk og et seksualpolitisk budskap, som står i kontrast til den pågående kroppsfikseringen i samfunnet.

Så nå har alle rumper- store som små, spretne eller dissende, en kjempesjanse til å få eksponert seg i all sin prakt. Hvem vet, kanskje det fører til større ting…

Er Viggo Kristiansen uskyldig?

Det vet ikke jeg, men skal jeg gå utifra det jeg har lest, sett og hørt i media den siste uka så er det ting som tyder på at alt ikke har gått riktig for seg i denne saken. Det norske rettsapparatet har en lang rekke med snuskete saker bak seg der uskyldige mennesker har blitt utsatt for justismord. Senest i går hadde Agder journalistlag en paneldebatt av saken i forhold til Viggo Kristiansen. Han har bedyret sin uskyld helt fra første dag og frem til i dag. Ifølge informasjonen som kom frem i denne debatten så finnes det ikke et fnugg av bevis som knytter Viggo Kristiansen til de grusomme barnedrapene. Han mener selv at han ble dømt på grunnlag av følelser og ikke fakta. Han ble dømt skyldig ene og alene på grunnlag av eks – kameratens – Jan Helge Andersen – forklaring der han impliserer Viggo i saken. Det ble funnet DNA – bevis fra to forskjellige personer der det ene DNA – funnet ikke kunne fastsettes var Viggos. Lyver Jan Helge om Viggos delaktig? Finnes det en tredje person i denne saken som går fritt ute i samfunnet etter å ha begått norgeshistoriens kanskje mest perverse og bestialske udåd? Hvorfor skulle Jan Helge lyve om sin beste venn og dra han i en slik grusom sak? En person som begår slike handlinger mot små barn er nok skruppelløs nok til å lyve om andres innblanding, tror jeg, men jeg er ingen psykolog heller.

Det gjenstår å se om saken om gjenopptakelse blir tatt til følge og utfallet av en eventuell ny rettssak.

En ting er sikkert. Det norske rettsapparatet trenger ikke flere justismord å legge til i den lange rekken av skandalesaker som vi har sett i Norge de siste årene.

Dommen ble lagt ut på nett av P4 radio i sin helhet og bør ikke leses av sarte, skrøpelige sjeler.